Jammen lenge siden sist jeg blogget! Og det er ikke fordi at jeg ikke har tenkt eller hatt meninger! Men rett og slett fordi jeg har hatt ferie - med alt det som det kan innebære.
Bursdager siden sist…..
1.juni – Svigerinne Torill. Gratulerer
7. juni – Kompis Tåle. Gratulerer
11. juni – Svigersønn Kriss. Gratulerer
17. juni – Nevø Nikke. Gratulerer
4. juli – Venninne gjennom 21 år, Århild. Gratulerer
7. juli – Min kjære mann. Gratulerer
11. juli – Mammaen min. Gratulerer
I tillegg er det bryllupsdager. Sommeren er jo en tid mange velger å gifte seg på – meg selv inkludert. Gratulerer til dere alle sammen. Noen 12 år og andre rundt 20… Tøffe er dere!
Mitt siste innlegg om røyk og polutsalg ga faktisk noen tilbakemeldinger. ikke mange og de som kom er publisert på bloggen.
Sommeren er agurktid. Og da er det naturlig at det ikke blir så mange meninger om det som måtte stå i pressen eller som dukker opp i min horisont på annen måte. Konsekvens av det blir at denne bloggen blir mer som en dagbok å regne.
FERIE
I år som i fjor valgte vi Tyrkia som feriemål. I år som i fjor ble det en suksess. Vi hadde drøye to uker med sommer og sol og trivelig selskap. Bedre måte å lade batterier på finnes ikke. På en slik tur er en i Sydenbobla. Alt hjemme, det være seg maling eller gressklipp blir noe som på en måte ikke angår meg. Men så kommer tiden for hjemreise og virkeligheten innhenter oss…
Valpen vår Bella ble født før vi dro. Ei søt lita Bernerjente. Derfor måtte vi jo dra på besøk så snart Sydenflyet hadde landet. Bella og brødrene var i fullt vigør og hadde jeg vært i tvil i forkant, så ble jeg solgt nå. I skrivende stund er det snaut tre uker igjen til hun flytter hjem til oss. Da er det kanskje i gang med nattevåk (ingen sak for en nattevakt) og "pottetrening". Ja, ja –alt har vel sin sjarm….
Bella får vel etterhvert sin egen dagbok på nettet slik at hun kan skryte av alt hun lærer. Og av alle gangene hun klarer å lure "folket".
Tilbake etter å ha besøkt Bella tok Mannen brekkjernet i en annen hånd og startet demoleringen av verandaen. Fruen hadde fått for seg at nå skulle den senkes ned på bakkenivå og utvides. Her Fruen og Mannen bor er det stadig " en trekk" rundt hushjørnet og målet var å få dempet denne. Dagene gikk og det ble mindre og mindre veranda. Nå var sommeren kommet til de sentrale innlandsstrøkene på Østlandet og det var pyton varmt og drive med kroppsarbe'. Derfor satte vi nesa mot Rokokkosjøen på ettermiddagene og jobbet litt hjemme mot kvelden. Det gikk ikke mange dagene så begynte den nye verandaen og reise seg som en "Fugl Føniks" igjen. Riktig pent skulle det vise seg å bli. Paviljongen (jepp – paviljong) ble et koselig krypinn. Bedre blir den vel når regnet gir seg slik at jeg orker å bytte om på veggene og få dem riktige. Under paviljongen i gruppa av fake rotting går det absolutt bra å drikke vin, lytte til P4 og småsludre litt. Ennå mangler det litt. Det skal beises, en levegg skal bygges og en del grunnarbeid gjenstår. Men det blir vel ei rå med det også?
Glemte å skryte av Mannen jeg. Før prosjekt Veranda ble satt i gang bygde han det som må være det mest solide hundehus øst for langfjella. Om en tenker at soliditet er proposjonal med tyngde – ja, da er det definitivt solid.
At nesten 2 måneder kan oppsummeres med så få ord behøver ikke bety at de månedene har vært tomme på noen måte. Det kan jo bety at jeg i utstrakt grad klarer å forholde meg konkret til tema "oppsummering" og på ingen måte bruker flere ord enn strengt tatt nødvendig. Noe som igjen forklarer hvorfor ordtelleren i Word er viktigere enn mye annet når jeg jobber med oppgave på skolen… Apropos skole. Jeg har jemman klart å fått meldt meg opp til ny eksamen, og jeg har så vidt begynt å lese litt igjen. Starter med det som ikke ble prioritert i forkant av "Falitten" (les stryk).
Takk for nå og velkommen tilbake….
