Dagens andre blogg litt fordi den første egentlig var skrevet i natt, men ikke ble lastet opp før i dag.
Det er slik enkelte dager at en ser saker i nyhetsbildet som på en eller annen måte engasjerer hodet og en bare kjenner at en må ha en mening om det. Da er det fint å blogge!
Det som pirrer tankene mine i dag er Høyre’s landsmøte. Det ser ut til at det skal være fokus på skolepolitikken under valgkampen til høsten, og Fru Solberg maner i sin tale til landsmøtet at vi skal innføre karakterer fra 5.klasse, og at barna/ ungdommene skal plasseres i grupper der det faglige nivået ligger tilnærmet likt blant individene. I tilegg skal det stilles krav til beståtte eksamener for å få komme inn på videregående skole.
Er ikke ofte at jeg kjenner at jeg kan være enig i Høyres politikk og tanker, men denne gangen er jeg det.
Jeg tenker at vi lever i en illusjon dersom vi tror at alle barn er like og har like forutsetninger. Solhjell går i dagens VG ut og advarer mot dumpeskolen og at vi vil få barn som ikke opplever mestring.
Dersom Per får gå i ei gruppe som har bortimot like forutsetninger som han, opplever han ikke da at han mestrer? Han vil jo oppleve å ligge på et gruppefaglig nivå som gjør han til en av mengden kontra å være en i storklasse og på bunn-nivå eller for den del stikke seg ut på toppen av skalaen.
Når barna våre bare skal oppleve mestring gjør vi dem ikke en bjørnetjeneste da? Er det slik i samfunnet og verden for øvrig at vi mestrer hele tiden? I min verden er det ikke slik. Jeg tror at den viktigste læringen vi kan gi barna våre er erfaringen av at vi er ikke like, vi har ikke like evner og forutsetninger og det er heller ikke ”normalt” at jeg som individ skal mestre alt jeg kommer borti i livet. Tror at vi har større forutsetninger for å klare oss på sikt da….
Vi, alle innbyggerne i Mor Norge, er aktører i et større globalt marked. Som voksne, yrkesaktive mennesker skal vi konkurrere mot ”de andre”, det være seg på individnivå eller samfunnsnivå. Er vi ikke da avhengig av at vi har tilnærmet samme utgangspunkt da? At vi tidligere i livet vårt har lært oss å være en del av dette rotteracet? Eller tror vi seriøst at vi kan skjermes i oppveksten for så å delta på likt nivå som voksne?
Jeg tror at vi må læres opp til dette fra tidlig alder. Jeg kan huske fra min skoletid når det var felles prøver på hele trinnet og karakterene kom. Vi hadde gleden av, noen ganger, å slå en eller flere av parallell- klassene enten gjennomsnittskarakter eller på beste karakter. Det virket som en inspirator, om enn liten, ønsket om å slå de neste gang.
Allerede som ganske små barn kan vi se at de løper om kapp, de hopper fra høyeste punkt og de er sterkere enn de andre. Om dette er tillært eller om dette er noe som ligger i mennesket i et darwinistisk evolusjonsperspektiv skal ikke jeg avgi noen fasit på. Men om vi tenker at konkurranseinnstinkt er en del av utviklingsteorier , er det da riktig av oss voksne og fornekte dette?
Hvem skal ha rett til videregående utdanning? Skal all ungdom, uavhengig av eksamen og karakter, komme inn på den linjevalget de vil? Hvilke signal gir dette til de elevene som yter og som legger innsats i skoletiden sin? Når de vet at de vil komme inn på sine ønsker uansett hva de gjør og ikke gjør? Hvilke fremtidige arbeidstakere får vi når vi lar alle ha samme retten til de samme plassene? For meg er det bekymringsverdig. Det er disse ungdommene som skal jobbe for min pensjon om 25 år. Og da er vi avhengig av at vi har en arbeidsstyrke som er konkurransedyktig i global målestokk. Og når vi er at av de landene som kommer dårligst ut i kunnskapsmålinger, da er det grunn til bekymring. Bekymring for den enkeltes egne utvikling og fremtid og bekymring for min fremtidige pensjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar