I dag er jeg litt trist og lei meg

I dag har jeg jobbet kvelden på det som må være blant verdens beste arbeidsplasser. Og har da skjønt at man er litt forskånet når man jobber natt. Mye "info" får vi nattevakter sent vite noe om. Grunnen til at jeg er litt trist og lei er at det har blitt klart for meg at jeg mister flere gode kollegaer i disse dager! Syns det er synd jeg! Jeg er litt gammeldags og liker å tenke at man vet hva man har, men ikke hva man får! MetteFlette slutter for å begynne i ny jobb. Ikke det at jeg ikke unner henne det og mer praktisk blir det jo for henne også. Lykke til MetteFlette!

En annen som jeg sa "takk for nå" til i dag var TWL. Han slutter fordi noen andre har fått den stillingen som han har gått i. Sikkert en dyktig ny kollega som kommer…. Men jeg syns jo at vi mister en dyktig en også. Jeg ønsker TWL lykke til videre også og håper at våre veier vil krysse hverandre ved flere senere anledninger!!!

Det er rart hvordan mennesker kommer og går i livene våre, Noen setter dypere spor enn andre, men alle setter ett eller annet spor. Så er de en stund i livet mitt for så kanskje mer eller mindre frivillig ta steget videre. Men når man sitter igjen der med minner og assosiasjoner til den enkelte, så kjenner jeg at jo flere jeg lar komme "innenfor", jo flere blir det plass til. Merkelig… Men det er jo slik livet er.

Om vennskap, som jo det å være trygge kollegaer ligner litt på, har Augustine Bell sagt følgende;

Vennskap- bare jeg ser ordet på trykk, blir hjertet varmt.

Det er jo litt av det som er fantastisk med mennesket, vi evner å huske det mest positive når vi ser på gamle relasjoner i et litt retroperspektiv. Sånn er i alle fall jeg, jeg har selektiv hukommelse. Derfor vil jeg nok "stå han av"

God natt og sov godt!