Så var det gjort

Dagen i dag har vært fyllt av følelser, mange følelser og for det meste gode føleleser.

For snart to måneder siden døde min kjære svigermor og i dag avslutta vi den prosessen med å sette ned uran på kirkegården vår. 

Jeg vet ikke helt hva jeg tneker og mener om kremasjon og urner? Og i dette tilfellet er det ikke opp til meg å mene noe om det. Kremasjon var noe svigermor og svigerfar var enige om og begge ønsket. Og da er det bare for oss andre og ydmykt godta det. 

Vi fikk en, etter værforholdene fin stund på kirkegården. Det ble sagt noen få ord, og svigerfar senket urnen. Vakkert i seg selv. Så var det litt tid til stille ettertanke. 

Det som var fint i dag var at nesten alle svigermors nærmeste var samlet ved gravstedet og at vi var samlet etterpå til mat og samvær. En verdig slutt på ett verdig, men alt for kort liv. 

Hvorfor jeg er ambivalent til kremering vet jeg ikke helt. Men jeg tror det har med det "rommet" individet trenger i "neste liv" å gjøre. Vel var ikke min svigermor av de største, og slettes ikke etter at kreftsykdommen hadde krevd sitt. Men at hele min svigermor skulle få plass i en litt stor krukke føles abstrakt for meg. I mine tanker så var hennes personlighet for stor til å få plass der og da strider det mot alle "lover" og teorier at hele mennesket skulle få plass. Men likevel kjente jeg godt på egne følelser at det var akkurat der hun var. 

Min svigermor var ei dame en alltid kunne lufte tanken og behovet for hjelp til og det ikke var nei i hennes munn. Hun var ei dame som satte familien høyt og hun kunne ikke tenke seg noe bedre enn å tilbringe fritiden sammen med familien. Da jeg traff henne for første gang var hun like gammel (eller ung) som jeg er nå. Hun tok, sammen med svigerfar, i mot sin nye familie med åpne armer. Hun var alltid interessert av hva vi gjorde og ikke.

Noen ganger har vi reist på ferie sammen. Det har vært noen fine turer. Vi har kost oss med god mat og god drikke.  Siste gangen vi var på ferie sammen var sommeren for snart to år siden. Vi hadde da ei uke sammen i Syden. 

Men det aller beste med hele svigermor er jo det at hun ga liv som det så fint heter til den aller beste mannen i verden! Tusen takk for det!

Hvil i fred kjære svigermor!