Maxtid i barnehagen eller ikke, eller ett spørsmål om alle skal i barnehage uansett?

 

Leser på VG Nett i dag (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10094626) at ettåringer har lengre arbeidsdager enn annen befolkning i Norge har lov til og at det har vært stemt i Stortinget over dette med negativt resultat. Finner det da på tide å dele mine tanker og refleksjoner over valgene vi alle gjør.

Historisk tilbakeblikk

Da jeg begynte i første klasse høsten 1972 var vi 24 forventningsfulle elever som møtte opp på Sortland Barneskole. Ingen av oss hadde gått i barnehage, vet jammen ikke om det fantes noen på Sortland da. Mange av oss hadde hatt noen timer i uka siste året før skolestart på Husmorstua der vi laget ting, ble lest for og var litt ute. Vi var vel alle mer eller mindre sosialt veltilpassa. Noen er natulig mer sjenert enn andre, slik var det også i min klasse. Alle hadde en språkutvikling som var stødig nok til at unger fra andre siden av sentrum også forsto det vi ville formidle. Enkelte fant det lettere å sitte i ro ved pulten enn andre. Jeg husker ennå godt Helge som syntes det var greit å gjemme seg under sandkassa bak i klasserommet for noen dager. Men han kom fram og fant sin plass i klasserommet.

Som sagt, ingen av oss hadde gått i barnehage, men vi hadde likevel fått utviklet oss gjennom lek slik som dagens pedagoger også mener er viktig for ungene. Vi møttes ute i gata for lek så snart forkosten var unnagjort. Der lekte vi, vi kranglet, var venner og uvenner, fant på “hyss” og lekte “indianer og hvit” til vi ble ropt inn, enten av mamma eller egen mage som skrek etter mat. De fleste ble rimelig robuste barn som tålte en trøkk, som lærte seg å rydde opp i fred og ufred. Ble utfordringene for store, så bar det inn til Mamma som trøstet og veiledet en stakkar før vi løp ut igjen. Aldri trengte min Mamma og spørre andre hvordan jeg fungerte i lek med andre barn….

Restanselister

Mitt inntrykk er at uansett hvor mye penger som bevilges til landets Barneventjenester og til alle BUPene (Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), så blir det aldri penger nok til at behandlere og saksbehandlere klarer å kommer ajour med sine lister. I mine logiske tanker er dette en konsekvens av at tilsøkermassene stadig øker, noe som vel statistikker bekrefter? Hvorfor blir det slik at stadig flere trenger det offentlige Norges bistand for å klare seg i hverdagen sin?

Det moderne barnets hverdag

Ann anno 2011 blir fulgt til sin første dag i barnehagen kanskje allerede bare 10 måneder gammel og blir dermed tatt opp i den store offentlige familien. Når våren 2012 kommer er jeg så stor at jeg ikke kan sove noe mer enn en økt om dagen o barnehagen. Så når min Mamma (eller hvem det nå er som må hente meg) kommer så er jeg trøtt og sliten og hele garderobestunda er bare pyton for liten og stor. Min Mamma har hatt sin hektiske dag på jobb og syns det er vanskelig å være streng og bestemt når klokken er 16.20 og det er bare ett par timer igjen av min dag. Man er jo alle enige i at det er viktig at de timene blir all right siden det er vår familietid. Slik går dagene, ukene og året.

3 år gammel har jeg fått lov til å begynne med dans, det er det jo mange andre av ungene i barnehagen som gjøre. Som det litt stille og sjenerte barnet jeg er, så har jeg brukt tid hver morgen på å finne “min” plass i leken på avdelingen. Jeg observerer mye før jeg forsøker å finne mitt innpass. Dagen min består nå av mye voksenorganisert tid. Jeg får leke en stund, så skal jeg spise, så ut å leke, så inn å spise, så vente på å bli hentet. Etter en kjapp middag (eller kanskje til og med før den) så skal jeg på dans og/ eller turn. Slik går årene og jeg blir skolejente.

Som skolejente har jeg mine timer på SFO på både morgen og ettermiddag. Jeg er heldig å får leksehjelp der, slik at det ikke er mye å ta fatt i sammen med Mamma når jeg kommer hjem. Jeg kan se på Tv mens Mamma gjør slike ting som bare må gjøres i et hus. Deilige dager, med lite konflikter. Hvordan kan man havne i konflikt med noen man nesten ikke ser?

Plutselig er barneskolen over og ungdomsskolen er neste epoke. Jeg er ikke lenger så søt og elskelig som i barnehagen og småskolen. Jeg har fått egne meninger og driter vel jamt i hva de voksne mener. Mutter kan bare drite langt etter å bestemme noe over meg – det klarer jeg vel best sjøl? Dessuten maser Mutter no helt for jævlig. VIl vite hvor jeg er, hva jeg gjør og hvem jeg gjør det sammen med. Egentlig har jeg lyst til å si det til henne. Men alt jeg sier blir så big deal at det er best å droppe det. Syns det er best å være i fred på rommet mitt… Snakket litt med helsesøster på skolen etter at jeg ble ferska i skulk. Hu mener at det er best om hu henviser meg til BUP slik at jeg akn få hjelp til å sortere tankene mine. Teite Mutter er enig og skriver under på henvisningen. HAdde a ikke gjort det, så hadde vel helsesøster måttet meldt til barnevernet….

Karriærevalg

Hva er karriære? Egentlig et snobbeord ser jeg nå. For hvem gjøre vel karriære ut av å passe andres barn eller reparere en bil? Kanskje det blir mer riktig å reflektere litt over livsvalg?

I en del sosiale settinger har man blitt stående og snakke meg foreldre med baby. Noen av disse har hatt nedtelling på dagene som gjenstår til de “endelig” skal på jobb igjen etter et snaut år hjemme. Hvilken karriære eller jobb er vel viktigere enn å være sammen med barnet ditt? Lære å kjenne barnet ditt? Lære å sette grenser for barnet og ditt og ha overskudd til å stå i dem? Det er jo et uomtvistelig faktum at også barn, slik som alle voksne, trenger grenser. Og det er ikke lett å stå i dem når både foreldre og barn er utslitt etter dagens oppgaver og gjøremål.

Ved å være “bare” hjemmeværende til barnet nærmer seg skolealder har du sett settt barnet ditt i ulke faser av personlighetsutviklingen og dermed begynt å lære hva akkurat ditt barn trenger av individuelle grenser og tilpasninger. Du har lært å snakke med akkurat det barnet og har dermed lagt ett godt grunnlag for hvordan dere skal samhandle senere i deres felles liv.

Sosialpolitikk

Med kvinnefrigjøringen på 70- tallet kom det sosialøkonomiske endringer. Vi gikk fra å være en-inntekst husholdninger til å være avhengig av to inntekter for å holde adekvat hus og hjem i drift. Med økt inntekt øker jo også mulighetene for å ta betalt for varer og tjenester. Hvordan skal man i dag kunne tilby reelt valg i forhold til om barn og foreldre skal ha lengre tid sammen?

Noen tanker og refleksjoner har jeg rundt dette også må vite.

• Sosial oppgradering av yrkesvalget “hjemmeværende”.
• Behold kontantstøtta. Gi den gjerne nytt navn og knytt den til om det finnes ordinær lønnsinntekt på begge foreldre (og ikke om de benytter barnehage med statsstøtte)
• Behovsprøv barnetrygden. Ikke alle har samme behov for denne ytelsen og for mange går den rett inn på barnets konto.
• Gi full opptjening til pensjon med gjennomsnittlig bergningsgrunnlag
• Ta bort subsidiene til barnehagene og la dem følge barnet direkte. Der mor er hjemme med 4 åringen sin får hun subsidiene til inntekt og opptjening av pensjon.
• De plassene i barnehagene som etterhvert vil bli frigjorte gjøres om til lekegrupper eller lignende der foreldre og barn kan tilbringe noen timer sammen noen formiddager i uke. Gjennom dette får barnet det “riktige” pedagogiske tilbudet og foreldrene får voksenkontakt.

Oppsummering

At foreldre og deres kompetanse er ulik er jo noe alle vet. For enkelte barn kan det være viktig å ha ett pedagogisk tilbud. Men jeg mener at vi bør gå ut i fra at alle foreldre er kompetente nok til å oppdra sine egne barn, gi dem de utfordringer og mestringer som det trenger. Kan vi ikke ha et slikt utgangspunkt, så får heller Staten evaluere oss ved 13 årsalderen og sterilisere dem av oss som de ikke anser begynnende kompetent nok.

Mine tanker og refleksjoner er her veldig forkortet. Jeg innehar en del jobberfaring som jeg har benyttet meg av når jeg har laget eksemplene og der er mange flere å ta av.

Til dere som kjenner meg igjen som kollega i forskjellige barnehager, så bøyer jeg meg ydmykt i støvet for jobben dere gjør. Jeg hadde mine beste år (så langt) som yrkesaktiv i en barnehage i Hamar og ville så absolutt ha hatt et eget barn der. Men ikke fra baby av. Kanskje som 4 åring….

 

 

 

 

Til deg Jens

Jens, du må ha verdens beste jobb som har mulighet til å ta valg som er viktige og riktige for både samtiden og framtiden. Men det er ikke alltid at jeg er helt enig med deg i de valgene som blir tatt. Jeg syns det er ille, på både barnas og foreldrenes vegne, at dere ikke klarer å innføre en maxtid pr dag for barn i barnehage. Samtidig sitter man og vet at enkelte fagorganisasjoner og utvalg jobber for en 6 timers dag for voksne. Så også at hun venninna di, Kristin, hadde sagt at det ikke var så farlig med lange dager for ettåringene siden de sov flere ganger om dagen. Men slik er ikke den virkelige verden. Foreldrene er barnehagens kjøpere av tjenesten og har derfor litt “kunden har alltid rett”. Og når foreldrene ikke vil at barnet skal sove flere ganger fordi at det da blir vanskelig til kvelden, så må man som ansatt følge dette.

Jeg er så sinna!!!!

 

Det må være noe galt, enten med meg eller systemet Norge! Det jeg vil klage på nå er strømmen vår. Tror Gubben og jeg har brukt mindre strøm siste kvartal i 2010 enn i 2009, men vi får likevel høyere regning….

Kraftselskapene skylder på lite nedbør og nedtappa magasiner. Skulle være forbudt å selge ut så mye strøm at magasinene kommer under ett minstemål. Blir jo hver vinter slik at vinteren nesten kommer som julekvelden på kjerringa når kraftselskapene skal forklare seg. Vi, Hvermansen og jeg, vet jo at vinteren kommer. Derfor har de som har mulighet til å fyre med ved skaffet seg dette. At ikke de som står for disponeringen av våre felles vannmasser klarer å tenke slik er for meg uforståelig. Men så er jo bare jeg lille meg.

Når man atpåtil får vite via media (TV2 Nyhetene) at Staten og kommunene i fjor tjente 51 milliarder på våre strømregninger og ennå ikke mener at det er over alle proposjoner, så kjenner jeg at jeg fyrer helt ned i skosålene. 51 milliarder blir i snitt 10.390 kroner pr innbygger bosatt i landet pr 1.oktober. Det er pinadø en hel del penger. Skjønner jo at ikke alle de avgiftene kommer fra enkelt individer, bedrifter har jo sin del. Men hvem betaler deres regning? Jepp, det er du og jeg det…. Er det privat sektor, så legges prisene på og er det offentlig sektor så økes skattene. Så åkkesom er det vi som sitter med regningen……

Det som stat og kommune tar inn i skatter og avgifter på strøm er 70% av regningen min. Det vil si at det er igjen 30% til selve strømmen, kraftlinjene og utbytte til selskapene, som herover forøvrig er av den romslige sorten.

“I Finansdepartementet viser de til at det er fri prissetting, og at det er lite de kan gjøre med det. Men når vinteren blir tørr og kald som nå, kunne ikke Staten da sette ned avgiftene en periode.

– For dette er vel en uventet ekstrainntekt for staten?

– Jeg er ikke enig i det. For nå vi kjøper mer strøm, kjøper vi mindre  av andre varer. Så momsinntektene blir det samme, sier statssekretær Roger Schjerva (SV) til TV 2 Nyhetene. “

.

Jeg setter inn et sitat fra TV2 sidene sakset 07.01.10. Der er det en vel utdannet mann som min gamle bestemor ville sagt, med årene på baken som svarer på en platt og heller dårlig måte. Denne mannen sitter som statssekretær i Finansdept. Det han ikke tar med i sin logiske tankerekke er at “de varene vi kjøper mindre av” ofte er varer som vi kan velge om vi vil ha – eller trenger å ha. Strømmen får vi gjort pokker så lite med!! Mange norske boliger er bygget uten noe alternativ til elektrisk oppvarming og da er det få valgmuligheter.

Vi, Gubben og jeg, investerte i varmepumpe for 5 år siden. Det var luft til luft systemet. Den gangen sparte vi inn litt på oppvarmingsutgiftene og brukte stort sett bare pumpa til oppvarming. Men ikke de siste årene. Hver dag fyres det opp 3-4 IKEA poser med ved her i stua, pumpa sørger bare for komfortvarme på morgenen. Likevel øker innbetalingene våre til vår kraftleverandør. Hva pokker skal man gjøre??

Nei, få opp master der det trenges. Sett gjerne opp ett par tre vindmøller på åkeren min. Innse at samfunnet, folk og bedrift trenger tilgang til kraft til en akseptabel pris. Innfør to-pris system slik at alle får et antall kilowatt timer til selvkost, slik at de overlever vinteren også økonomisk. Så kan vi ha en beskatning tilnærmet dagens på luksusforbruket. La forbrukerne slippe å stå med hatten i handa på NAV og be om hjelp – for vi vet jo alle at NAV har mer enn nok å gjøre uten strømregningene våre….

Ryddedag

Jeg har ryddedag i dag. Og da er det ike hus og hjem som ryddes, men søppelmailen på online kontoen vår.

Jeg må jo ha vært utrolig snill det året som har gått. For det finnes ikke noen grenser for alt vi ligger an til å vinne. Maria har en Samsung mobiltelefon klar til meg. Mens Hanne Svendsen sier at jeg er med i finalen om tre (3) flatkjermer til hjemmet. Alt dette er helt gratis og alldeles uforpliktende. Hvor heldig er ikke jeg......

Tenkte jeg skulle respondere på mailene og forsterke mine aksjer i kampen om mobil og flatskjerm.
Jeg flytter først meldingen fra søppelpost og til innpost slik at jeg får åpnet den. Der er det reklame for VIP Ocean. Der jeg skla jeg svare på noen spørsmål, som er så enkle at selv en blondine, fake eller ekte, kan svare på de. Deretter blir jeg tatt til en side som ber meg om å betale omkostninger (via Visa) for å få en telefon til verdi 638 eller noe slikt. Da tenkte jeg at det var ikke SÅ himla nøye med en ny telefon..... Tro om det er mange andre som tenker likt? At vi dropper hele greia når de vil ha tilgang til kortet mitt. Om de virkelig var ute etter å være snill med meg, så hadde de kunne sendt den i oppkrav....

Så til tilbudet fra Hanne. Der er jeg en av ti som deltar i konkurransen om tre skjermer, to på 26" og en på 42" fra ærverdige Panasonic. Nok noen spørsmål, ikke verre enn at IMDB.com kan hjelpe meg. Det dreier seg selvsagt om film og roller. Jeg svarer. Må så registrere meg med navn, alder og adresse. Jeg må innrømme at jeg faket telefonnummer. Gidder ikke å ha selgere på tråden i hytt og gevær. Forsøkte meg først med nr 12345678, men fikk beskjed om at det ikke var riktig utfylt. La inn ett nummer som jeg ikke fikk treff på hos 1881.no, og ble herved påmeldt konkurransen. Så nå gjenstår det bare å rydde plass i stue og soverom mens jeg venter på at Posten skal komme med hentelapper til meg. Får sette Gubben i gang med å trekke antenneledning inn på soverommet....

Får hive meg rundt nå, har visst litt mye og gjøre..

210 trafikkdøde i 2010 og andre unødvendige dødsfall i Norge.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10028619Jammen lenge siden jeg har tenkt noe høyt og i full offentlighet. Det betyr likevel ikke at jeg ikke har tenkt siden sist.....

Forresten, godt nyttår verden!

Når ett nytt år åpenbarer seg brukes det ressurser på å lage statistikk over året som har gått. En av statistikkene jeg har hengt meg litt opp i nå er den som viser antall trafikkdrepte i 2010. 210 mennesker der gruppen 19-25 år er overrepresentert er for mange. Alt for mange!!! Vi ble i dag oppfordret til å ikke kjøre i rusa tilstand, bruke bilbeltet og senke farten. Alle tiltak er veldig fornuftige. Jeg unner ingen å miste noen av sine nære og kjære i trafikkulykker.

Men jeg unner heller ingen det å miste noen av sine nære som kunne vært reddet, uansett årsak. Jeg kunne godt tenkt meg til å se en statistikk som bygger sine tall på de som ikke overlever å vente i helsekøer. Og da kanskje sett hva de dør av. Jeg tenker, og det er bare i mitt hode, at det finnes sjeler rundt omkring i vårt langstrakte land som ikke får den behandlingen de har krav på i tide. Noen dør av sykdommen, fysisk eller psykisk sykdom. Andre dør kanskje for egen hånd fordi de ikke orker leve med smerter og utsikter til en langsom død.

Jeg har i hele mitt voksne liv ansett meg selv som en sosialist og hatt stor tro på at solidaritet mellom mennesker og grupper er viktig og riktig. Men det er vanskelig å se at solidariteten virker så lenge vi bor i ett av verdens rikeste land, men ikke har råd til å behandle mennesker så snart en tilstand oppstår. Vi har heller ikke råd til å bruke det beste av medisiner til den enkelte. Akkurat den påstanden kan jeg dessverre ikke faglig begrunne, men det er blitt meg fortalt at det for eksempel finnes en medisin mot Multipel Sklerose som gis til behandling til svenske MS pasienter, men som ansees som for dyr til norske pasienter.

Vi bor i ett av verdens rikeste land, men likevel blir det oppdaget flere tilfeller av muggsopp på isolatet på Radiumshospitalet (Lørdagsmagasinet TV2 01.01.11). Mugg sopp som kan være årsak til flere plutselige dødsfall der.

Vi bor i ett av verdens rikeste land, men har en veistandard som er av den dårligste kvaliteten i Europa. I 2010 ble det hevdet at ved å endre måten hele veiprosjektene ble styrt og gjennomført på , så kunne vi bygge mer veg for mindre kroner. Jeg har ennå ikke sett at noen av de som sitter med myndighet i landet har grepet fatt i den påstanden og sagt at dette er noe vi må gjøre noe med.... Bedre veger vil jo mest sannsynlig føre til færre trafikkdøde....

Vi bor i ett av verdens rikeste land og kjører i en av Europas dårligste bilparker. Men likevel legger vi på avgiftene slik at det å klare å skaffe seg en bedre bil som forurenser mindre blir en økonomisk utfordring som blir vanskelig å klare. Og fordi vi bor i dette langstrakte, vakre landet så er mange av oss avhengig av å ha bil for å kunne bidra til fellesskapet og være produktive.

Vi bor i ett av verdens rikeste land, men likevel må jeg sitte å se på TV at eldre mennesker, noens nære og kjære, ikke får den sykehjemsplassen de ønsker seg. De har lagt grunnlaget for at nettopp jeg skal få bo i ett av verdens rikeste land, men får ikke respekten de har krav på igjen for innsatsen sin. Noen av de vi ser på TV sloss og forsaket noe en gang for at vi skulle få beholde vår frihet.... men får ikke frihet til å velge hvordan de vil ha det i siste del av livet sitt.....

Jeg oppdaget nå at jeg kunne forsette slik i det uendelige, men får vel forsøke å stoppe før disse tankene tar fokuset helt bort fra paradokset over unødvendige dødsfall i landet vårt.

Det finnes mange fine ordtak og munnhell som ofte kan både gi en forklaring på at ting er som de er og som kan veilede en i livet. Et ordtak som faller inn i hodet mitt når jeg sitter her og mener ting om ting som jeg kanskje ikke har den største forutsetning for å mene noe om er det " å spare seg til fant". De tmå jo bety at man velger å ikke bruke de skillingene som skal til for å opprettholde en status som for eksempel betale det det koster når det koster, men velger å legge dem på kistebunnen istedet. Moralen i ordtaket må jo være at alt kommer med "renter", forfallet like mye som skillingen. Og det er når renta på neglisjeringen er større enn renta på skillingen at man SPARER SEG TIL FANT!!

Vi har lagt jula bak oss og noen har vel sett på Disneys "A Christmas Carol" om stakkars herr Scrooge som sparer seg rake vegen "Down there" - la det ikke gå samme vegen med ett av verdens riksete land!

Long time – no see

 

Jammen lenge siden sist jeg blogget! Og det er ikke fordi at jeg ikke har tenkt eller hatt meninger! Men rett og slett fordi jeg har hatt ferie  - med alt det som det kan innebære.

Bursdager siden sist…..

1.juni – Svigerinne Torill. Gratulerer

7. juni – Kompis Tåle. Gratulerer

11. juni – Svigersønn Kriss. Gratulerer

17. juni – Nevø Nikke. Gratulerer

4. juli – Venninne gjennom 21 år, Århild. Gratulerer

7. juli – Min kjære mann. Gratulerer

11. juli – Mammaen min. Gratulerer

 

I tillegg er det bryllupsdager. Sommeren er jo en tid mange velger å gifte seg på – meg selv inkludert. Gratulerer til dere alle sammen. Noen 12 år og andre rundt 20… Tøffe er dere!

Mitt siste innlegg om røyk og polutsalg ga faktisk noen tilbakemeldinger. ikke mange og de som kom er publisert på bloggen.

Sommeren er agurktid. Og da er det naturlig at det ikke blir så mange meninger om det som måtte stå i pressen eller som dukker opp i min horisont på annen måte. Konsekvens av det blir at denne bloggen blir mer som en dagbok å regne.

FERIE

I år som i fjor valgte vi Tyrkia som feriemål. I år som i fjor ble det en suksess. Vi hadde drøye to uker med sommer og sol og trivelig selskap. Bedre måte å lade batterier på finnes ikke. På en slik tur er en i Sydenbobla. Alt hjemme, det være seg maling eller gressklipp blir noe som på en måte ikke angår meg. Men så kommer tiden for hjemreise og virkeligheten innhenter oss…

Valpen vår Bella ble født før vi dro. Ei søt lita Bernerjente. Derfor måtte vi jo dra på besøk så snart Sydenflyet hadde landet. Bella og brødrene var i fullt vigør og hadde jeg vært i tvil i forkant, så ble jeg solgt nå. I skrivende stund er det snaut tre uker igjen til hun flytter hjem til oss. Da er det kanskje i gang med nattevåk (ingen sak for en nattevakt) og "pottetrening". Ja, ja –alt har vel sin sjarm….

Bella får vel etterhvert sin egen dagbok på nettet slik at hun kan skryte av alt hun lærer. Og av alle gangene hun klarer å lure "folket".

 

Tilbake etter å ha besøkt Bella tok Mannen brekkjernet i en annen hånd og startet demoleringen av verandaen. Fruen hadde fått for seg at nå skulle den senkes ned på bakkenivå og utvides. Her Fruen og Mannen bor er det stadig " en trekk" rundt hushjørnet og målet var å få dempet denne. Dagene gikk og det ble mindre og mindre veranda. Nå var sommeren kommet til de sentrale innlandsstrøkene på Østlandet og det var pyton varmt og drive med kroppsarbe'. Derfor satte vi nesa mot Rokokkosjøen på ettermiddagene og jobbet litt hjemme mot kvelden. Det gikk ikke mange dagene så begynte den nye verandaen og reise seg som en "Fugl Føniks" igjen. Riktig pent skulle det vise seg å bli. Paviljongen (jepp – paviljong) ble et koselig krypinn. Bedre blir den vel når regnet gir seg slik at jeg orker å bytte om på veggene og få dem riktige. Under paviljongen i gruppa av fake rotting går det absolutt bra å drikke vin, lytte til P4 og småsludre litt. Ennå mangler det litt. Det skal beises, en levegg skal bygges og en del grunnarbeid gjenstår. Men det blir vel ei rå med det også?

Glemte å skryte av Mannen jeg. Før prosjekt Veranda ble satt i gang bygde han det som må være det mest solide hundehus øst for langfjella. Om en tenker at soliditet er proposjonal med tyngde – ja, da er det definitivt solid.

At nesten 2 måneder kan oppsummeres med så få ord behøver ikke bety at de månedene har vært tomme på noen måte. Det kan jo bety at jeg i utstrakt grad klarer å forholde meg konkret til tema "oppsummering" og på ingen måte bruker flere ord enn strengt tatt nødvendig. Noe som igjen forklarer hvorfor ordtelleren i Word er viktigere enn mye annet når jeg jobber med oppgave på skolen… Apropos skole. Jeg har jemman klart å fått meldt meg opp til ny eksamen, og jeg har så vidt begynt å lese litt igjen. Starter med det som ikke ble prioritert i forkant av "Falitten" (les stryk).

Takk for nå og velkommen tilbake….

Nytt fra Østfronten

Det har vært stille fra meg noen dager nå. Det er vel egentlig ikke fordi jeg ikke har hatt noe på hjertet, men heller fordi det har vært stor arbeidsmengde. Men nå er jeg her igjen…

Må starte med å beklage til en god kollega, Torris! Det kan fort oppstå noe som kan ligne på misforståelser. Da jeg beklaga at TWL ble borte fra jobb, så var jeg ikke klar over at du skulle inn i din egen stilling igjen – det er klart jeg syns det er flott at du kommer tilbake!!! Men det er heller ikke like lett å vite hvem som fyller skoa til hvem – eller gjør et forsøk på det! Er jo ingen som klarer å fylle dine sko ;-)

Hva skal jeg mene noe om i dag mon tro?

• Engler og demoner

Kan starte med kino jeg. ”Engler og demoner” har hatt Norgespremiere og jeg har ikke fått sett den! Jeg har egentlig hatt nedtelling til det, så jeg får prøve å legge det inn i løpet av uka som kommer. Lurer på om jeg klarer å få med meg ”Mannen i mitt liv” på den? Han har ikke lest noen av Dan Brown bøkene og da kan kanskje filmen bli kjedelig. Jeg fikk han med på ”daVinci koden”, og den syns han vel var slik ”passe”. En annen film som jeg teller ned til er ”Jenta som lekte med ilden” som har premiere 20.september. Der tror jeg at det er større sjanse for å få Mannen med. Han liket den første filmen, ”Menn som hater kvinner” godt. I tillegg har han bestemt seg (eller var det jeg?) for å lese de to andre Stieg Larsson bøkene i ferien. Både filmene fra Brown og Larsson bøkene syns jeg det var en fordel å ha lest bøkene først selv om filmene egentlig klarer seg utmerket selv.

• VikingLotto

Det store denne uka har vært kjempepotten i Viking Lotto. Nesten 100 mill, ufattelig mye penger!! Sånn sett er det jo bra at den potten ble delt på tre kuponger, der den ene var et tippelag på tre stykk. Det er ”mange” som får glede av de millionene – som jeg for engangs skyld var med på å bidra til. Men så ble det slik at det var bare dansker som vant. Gratulerer til de heldige! Tenk om jeg hadde vunnet potten, eller delt den med to andre? Hva skulle jeg ha gjort med alle de pengene? Tror jeg hadde blitt litt kjip jeg. Hva mangler i livet mitt som de millionene kunne tilført? Egentlig ikke så mye. Jeg vet ikke om jeg ville sluttet å jobbe. Er liksom litt godt å dra på jobb også. Det jeg vet at jeg hadde gjort, ville jeg gjort i samråd med ”Pusongen”. Jeg ville handlet bolig i Trondheim, som hun kunne ”nedbetale” på via ”husleie”. Ikke for at jeg skulle være kjip, men for å prøve å omgå arveavgift. Veit ikke om det hadde funket, men lell. Ville vel vært fin bursdagsgave til henne til 26 årsdagen om noen dager? Så ville jeg, som de fleste andre, slettet vår egen gjeld. Kanskje jeg hadde forhandlet med ”Sjefen” og fått til avtale om ”landbruksperm” (har jo gård må vite). Så kunne jeg og ”mannen” reist litt ekstra. Jeg hadde til og med hatt råd til å betale vikarlønnen for dem….

• Dømmes til delt omsorg..

Så tidligere i denne måneden, den 13., at Barneombudet og Regjeringen vil gå inn for at barn skal kunne dømmer til to hjem. Slik er det jo dessverre ikke i dag. Da må domstol med sakkyndige se bort i fra at fortsatt delt omsorg vil være det beste for barnet og dermed dømmer bort den ene av foreldrene og omgjøre denne og relasjonen til barnet til ett annen hver helg relasjon. Og i de tilfeller der samarbeid rundt barnet er årsak til at domstolene må ta hånd om saken vil det jo naturligvis bli vankeligere å samarbeide når den ene forelderen blir fradømt sin delte omsorg. En trenger vel ikke være rakettforsker for å se at konsekvensen av dette ikke er til det beste for barnet? Spesielt i de tilfellene hvor barnet er for ungt til å få uttale seg om sin egen skjebne. Jammen på tide at det kommer en slik lovendring! Og personlig så tror jeg at det er mange fedre ute i Norges land som er glad for det, og mødre som ikke syns at det er riktig. Jeg har en stereotyp tro på hvilken retning de fleste dommene går i, og det er ikke i fars favør. Er nok et tema dette som jeg sikkert kommer tilbake til…..

I dag er jeg litt trist og lei meg

I dag har jeg jobbet kvelden på det som må være blant verdens beste arbeidsplasser. Og har da skjønt at man er litt forskånet når man jobber natt. Mye "info" får vi nattevakter sent vite noe om. Grunnen til at jeg er litt trist og lei er at det har blitt klart for meg at jeg mister flere gode kollegaer i disse dager! Syns det er synd jeg! Jeg er litt gammeldags og liker å tenke at man vet hva man har, men ikke hva man får! MetteFlette slutter for å begynne i ny jobb. Ikke det at jeg ikke unner henne det og mer praktisk blir det jo for henne også. Lykke til MetteFlette!

En annen som jeg sa "takk for nå" til i dag var TWL. Han slutter fordi noen andre har fått den stillingen som han har gått i. Sikkert en dyktig ny kollega som kommer…. Men jeg syns jo at vi mister en dyktig en også. Jeg ønsker TWL lykke til videre også og håper at våre veier vil krysse hverandre ved flere senere anledninger!!!

Det er rart hvordan mennesker kommer og går i livene våre, Noen setter dypere spor enn andre, men alle setter ett eller annet spor. Så er de en stund i livet mitt for så kanskje mer eller mindre frivillig ta steget videre. Men når man sitter igjen der med minner og assosiasjoner til den enkelte, så kjenner jeg at jo flere jeg lar komme "innenfor", jo flere blir det plass til. Merkelig… Men det er jo slik livet er.

Om vennskap, som jo det å være trygge kollegaer ligner litt på, har Augustine Bell sagt følgende;

Vennskap- bare jeg ser ordet på trykk, blir hjertet varmt.

Det er jo litt av det som er fantastisk med mennesket, vi evner å huske det mest positive når vi ser på gamle relasjoner i et litt retroperspektiv. Sånn er i alle fall jeg, jeg har selektiv hukommelse. Derfor vil jeg nok "stå han av"

God natt og sov godt!

Et lite halleluja!

Og da er det ikke Melodi Grand Prix jeg tenker på. Det begynte med et ordentlig hallejua da jeg trodde at jeg hadde funnet “kruttet” i bloggsammenheng. Men hvor lenge var Addam i paradis. Jeg blogget og publiserte. men hvor pokker var bildene mine????? Jeg hadde brukt bloggalternativet i Word og synts jo det var helt genialt. Med ABC, stor bokstav etter punktum og nesten alt det kjente fra Word. Men hvor pokker var det blitt av bildene? Det at jeg kunne pynte (eller overpynte) bloggen var jo noe av det jeg likte.

Så la jeg et ut topic i Blogger hjelpen. Fikk svar etter 4 minutter. Fikk jeg hjelp til å publisere bildene med Word? Nope! Jeg fikk anbefalt Windows Live Writer. Hadde aldri hørt om det, men gikk i gang. Det du ser på nå er resultat av dette forsøket! Har dette ABC? Å jada. Dersom jeg bruker engelsk i Australia, England eller USA eller noe slikt. Har det automatisk stor bokstav etter punkt? Ikke som jeg har funnet ut! Kan det publisere bildene mine slik jeg vil? Se det gjenstår å se.

Grunnen til at jeg ville legge ut en ny blogg var at jeg hadde noen å gratulere med dagen i dag. Min "Boa" har bursdag i dag. Og som vanlig får jeg ikke kake hos han. Om vi er uvenner? Nei, slettes ikke! Det er bare et langstrakt land vi bor i. Sist jeg "brøt" kake med han på bursdagen hans var da han ble 30. Og på det bildet så har jeg på meg rosa BALLgenser….Ei stund siden kan man kanskje si?

Uansett kjære Boa, gratulere med dagen! Håper alt godt på denne jord vil ramme deg, og det hardt!!

 

 

Ps. Nå er jeg bare litt bekymra for hvor den forrige bloggen min er blitt av. Den vises ikke på forhåndsvisningen…

Syttende mai er vi så glad i.....tanker om MGP i år og til neste år!

Hipp, hipp hurra!!!!!
Gratulerer med dagen godt folk! 17. mai er på hell og det er vel på sin plass og oppsummere de siste dagene! Det var jammen godt å se at jeg hadde rett i mine spådommer for ett par ukers tid siden da jeg ”spådde” at MGP kom til å bli ”noe” som var verdt å se. Gutten vant han! Og det uten tvil!
Det var moro å se at han var like suveren under den internasjonale finalen som han var under den nasjonale. 16 ganger 12 og poeng fra alle land- det står det respekt av! I et slags retroperspektiv så er det moro å se at Alexander (jepp, jeg er på fornavn med han fordi han har tatt bolig i mitt indre øre) satte ”all time high” poengmessig, samtidig som vi vel har ”all time low” rekorden. Vi har vel klart å få både 0 og 00 poeng. Flinke gutten! Nå er baluba i gang. Og med det mener jeg på flere plan.



Synnøve ”Baluba” Svabø får pepper fordi hun intervjuet Stoltenberg, Giske med flere under poenggivningen. Skjønner ikke helt at det skal være problem for flere enn de som kommer i gruppen ”svaksynte”? Og jeg har inntrykk av at det er flere enn dem som klager. Syns det var helt greit og SE tallene falle inn samtidig som JEG fikk høre hva prominensen i landet tenkte der og da. Jeg syns også at Synnøve hadde fornøyelige kommentarer undervegs. Kan nok for enkelte virke som både sjikane og det som verre er, men helt i tråd med den figuren som fru Svabø har presentert på NRK gjennom tidligere program. Jeg er nok kanskje en av de får som ikke savnet Jostein Pedersen nevneverdig. Jeg syns Synnøve var herlig engasjert under poengutdelingen. Dette på en slik måte at mine forventninger ble pirret. Dårlig i hoderegning? Muligens, men det er jeg også..

Baluba!!!

Baluba er det også fordi nå skal alle tettsteder i Norge som har et samfunnshus som rommer mer enn 300 mennesker melde seg på i kampen om hvor finalen skal gå neste år. Det som irriterer meg litt når jeg skal reflektere over det temaet er at jeg for en gangs skyld syns at MGP skal gå i Oslo. Og at Oslo skal ha klåfingrene sine borti det meste som skjer i Norge irriterer meg langt inn i margen (dette har sitt utspring i WRC 2009). Hvorfor jeg vil ha MGP i Oslo er kun av en årsak – 17.mai! Mor Norge vil jo være fullt av tilreisende i forbindelse med MGP allerede ett par uker før 17.mai, og da få vise frem hovedstaden med Konge og familie på balkongen, tusenvis av barn med flagg og tusenvis av russ som ennå klarer å gå på beina ville jo nødvendigvis bli stas? Selv om det naturligvis også ville vært ”eksotisk” å la Verden se noen hundre feire nasjonaldagen ytterst ute på den nøgne ø i ett vær som ingen andre ville våget seg ut i annet enn på 17.mai.
Så har vi kampen om hvem som skal lede showet. Her blir det i alle fall baluba. Noen liker mora og andre liker datteren. Sånn har det alltid vært og vil fortsatt være. Hva skal man liksom legge vekt på når man skal mene noe om ”riktige” eller ”feil” personer? Jeg har i løpet av dagen kommet frem til mitt perfekte par til en slik jobb, og ingen av dem har sitt virke i NRK. Men så mener jeg heller ikke at det skal være det som er avgjørende for om de kan ta en slik jobb. NRK er alle nordmenns kanal, statskanalen, gjennom lisensen, og derfor har de ingen rett til bare å rekruttere innen egne kontorer.
Jeg mener at det kvinnelige medlemmet bør være Sissel Kyrkjebø. Hvorfor? Jo, for meg er det helt klart. Hun er internasjonalt kjent. Kan nok tenke meg at hun mestrer engelsk på en slik måte at vi kan føle oss trygge på at det ikke blir noe ”not only only”. Hun har respekt i musikalske kretser (det ser man på hvem hun har opptrådt sammen med). Hun har utseendet med seg, og det har jo tydeligvis vært et ”must” for kvinnene de siste årene). Og hun trekker tråden tilbake til vår første internasjonale finale i Grieghallen i ’86 der hun debuterte for verden. Den mannlige programlederen er et like naturlig valg sett med mine øyne. Det må jo bli Jahn Teigen. Han har GP erfaringen og en av bunnrekordene våre. Han må da vel mestre noe språk han også. Og litt kjent utenfor Norges grenser er han vel også? Mener å ha fått med meg at han hadde en musikalsk karriere i Israel for et halvt liv siden..

Uansett hvem som måtte få de ærefulle oppdragene så håper jeg de blir valgt for hva og hvem de er og ikke hvor de jobber. Anne Grosvold har vært nevnt, Skavlan likeså. I tillegg til Dorthe da....Mmmm- nei, nei, nei!!!!!

Gratulerer med dagen til

Ann-Hege som fyller 25 år i dag og tante si snuppe, Nemi, som fyller 3 år!

Så er det vel på sin plass og ønske "mine" '93 modeller lykke til på eksamen i disse dager, spsesielt til dem som har matte-eksamen i dag! Dette klarer dere!

Eksamen ja.... Det er jo flere som har eksamen i disse dagene. Den viktigste gruppa der er de som egentlig er mine kullinger på Lillehammer. Lykke til til dere også!
Da jeg strøk på juleeksamen så tenkte jeg at dette var greit, som man reder ligger man og så videre. Irriterte meg nok litt da jeg bare måtte avslutte praksisen, men nok en gang "skitt au". Men etter at dere begynte å legge ut hjertesukkerne deres på Facebook og MSN har jeg virkelig fått kjent på hvilken nedtur dette egentlig er! Fytti katta! Skulle kunne gått noen skritt tilbake, endret litt "atferd" og vært plaget nå SAMMEN med dere! Savner dere alle sammen i disse dager!
Noe annet som irriterer meg om dagen er at jeg har begynt å spille slikt Mafia Wars på Facebook. Det går helt på tvers av det jeg anser som ok spill, helt på tvers av det jeg har stått for tidligere. Men er jeg blitt litt hekta? Jepp! Men jeg er jo litt uskyldig i det.... Jeg ahr jobba en del nattevakter nå og begynte min negative utvikling der. Er jo greit å ha det å henge fingrene i med i de sene nattetimer (eller tidlige morgentimene). Apropos Mafia Wars, må bare stikke på en annen pc og se hvordan jeg ligger an. BRB!
Jeg tapte kampene jeg gikk inn i. Men jeg hadde satt alle pengene mine i banken, så skaden ble ikke så stor! Helsikes spill det der! Egner seg dårlig for oss som er av rasen "skal bare", og som lett kan overleve med å sitte å se maling tørke...Ikke lenge før jeg må ringe avhengighetstelefonen....
Det har vært noen dager siden jeg blogget sist. Har jo jobba endel, spilt endel, men også jobbet med slektsforskningen min. Har etablert meg på et online slektsnett http://www.sandmoens.myheritage.com. Er litt moro å pusle med dette og det er utrolig hvor fort tiden går! Dette er et lukket samfunn, men den enkelte er velkommen til å søke medlemsskap! Jeg har et database på ca 1870 navn nå og mer vil komme etterhvert.
Ha en fin dag!

PS Er vel på tide å planlegge litt for 17.mai snart....Er ikke bare bare å vite hva man vil grille...

Er norske barn en homogen gruppe eller individer med ulike forutsentninger?

Dagens andre blogg litt fordi den første egentlig var skrevet i natt, men ikke ble lastet opp før i dag.

 

Det er slik enkelte dager at en ser saker i nyhetsbildet som på en eller annen måte engasjerer hodet og en bare kjenner at en må ha en mening om det. Da er det fint å blogge!

 

Det som pirrer tankene mine i dag er Høyre’s landsmøte. Det ser ut til at det skal være fokus på skolepolitikken under valgkampen til høsten, og Fru Solberg maner i sin tale til landsmøtet at vi skal innføre karakterer fra 5.klasse, og at barna/ ungdommene skal plasseres i grupper der det faglige nivået ligger tilnærmet likt blant individene. I tilegg skal det stilles krav til beståtte eksamener for å få komme inn på videregående skole.

Er ikke ofte at jeg kjenner at jeg kan være enig i Høyres politikk og tanker, men denne gangen er jeg det.

Jeg tenker at vi lever i en illusjon dersom vi tror at alle barn er like og har like forutsetninger. Solhjell går i dagens VG ut og advarer mot dumpeskolen og at vi vil få barn som ikke opplever mestring.

Dersom Per får gå i ei gruppe som har bortimot like forutsetninger som han, opplever han ikke da at han mestrer? Han vil jo oppleve å ligge på et gruppefaglig nivå som gjør han til en av mengden kontra å være en i storklasse og på bunn-nivå eller for den del stikke seg ut på toppen av skalaen.

 

Når barna våre bare skal oppleve mestring gjør vi dem ikke en bjørnetjeneste da? Er det slik i samfunnet og verden for øvrig at vi mestrer hele tiden? I min verden er det ikke slik. Jeg tror at den viktigste læringen vi kan gi barna våre er erfaringen av at vi er ikke like, vi har ikke like evner og forutsetninger og det er heller ikke ”normalt” at jeg som individ skal mestre alt jeg kommer borti i livet. Tror at vi har større forutsetninger for å klare oss på sikt da….

 

Vi, alle innbyggerne i Mor Norge, er aktører i et større globalt marked. Som voksne, yrkesaktive mennesker skal vi konkurrere mot ”de andre”, det være seg på individnivå eller samfunnsnivå. Er vi ikke da avhengig av at vi har tilnærmet samme utgangspunkt da? At vi tidligere i livet vårt har lært oss å være en del av dette rotteracet? Eller tror vi seriøst at vi kan skjermes i oppveksten for så å delta på likt nivå som voksne?

Jeg tror at vi må læres opp til dette fra tidlig alder. Jeg kan huske fra min skoletid når det var felles prøver på hele trinnet og karakterene kom. Vi hadde gleden av, noen ganger, å slå en eller flere av parallell- klassene enten gjennomsnittskarakter eller på beste karakter. Det virket som en inspirator, om enn liten, ønsket om å slå de neste gang.

Allerede som ganske små barn kan vi se at de løper om kapp, de hopper fra høyeste punkt og de er sterkere enn de andre. Om dette er tillært eller om dette er noe som ligger i mennesket i et darwinistisk evolusjonsperspektiv skal ikke jeg avgi noen fasit på. Men om vi tenker at konkurranseinnstinkt er en del av utviklingsteorier , er det da riktig av oss voksne og fornekte dette?

 

Hvem skal ha rett til videregående utdanning? Skal all ungdom, uavhengig av eksamen og karakter, komme inn på den linjevalget de vil? Hvilke signal gir dette til de elevene som yter og som legger innsats i skoletiden sin? Når de vet at de vil komme inn på sine ønsker uansett hva de gjør og ikke gjør?  Hvilke fremtidige arbeidstakere får vi når vi lar alle ha samme retten til de samme plassene? For meg er det bekymringsverdig. Det er disse ungdommene som skal jobbe for min pensjon om 25 år. Og da er vi avhengig av at vi har en arbeidsstyrke som er konkurransedyktig i global målestokk. Og når vi er at av de landene som kommer dårligst ut i kunnskapsmålinger, da er det grunn til bekymring. Bekymring for den enkeltes egne utvikling og fremtid og bekymring for min fremtidige pensjon.  

Så var det gjort

Dagen i dag har vært fyllt av følelser, mange følelser og for det meste gode føleleser.

For snart to måneder siden døde min kjære svigermor og i dag avslutta vi den prosessen med å sette ned uran på kirkegården vår. 

Jeg vet ikke helt hva jeg tneker og mener om kremasjon og urner? Og i dette tilfellet er det ikke opp til meg å mene noe om det. Kremasjon var noe svigermor og svigerfar var enige om og begge ønsket. Og da er det bare for oss andre og ydmykt godta det. 

Vi fikk en, etter værforholdene fin stund på kirkegården. Det ble sagt noen få ord, og svigerfar senket urnen. Vakkert i seg selv. Så var det litt tid til stille ettertanke. 

Det som var fint i dag var at nesten alle svigermors nærmeste var samlet ved gravstedet og at vi var samlet etterpå til mat og samvær. En verdig slutt på ett verdig, men alt for kort liv. 

Hvorfor jeg er ambivalent til kremering vet jeg ikke helt. Men jeg tror det har med det "rommet" individet trenger i "neste liv" å gjøre. Vel var ikke min svigermor av de største, og slettes ikke etter at kreftsykdommen hadde krevd sitt. Men at hele min svigermor skulle få plass i en litt stor krukke føles abstrakt for meg. I mine tanker så var hennes personlighet for stor til å få plass der og da strider det mot alle "lover" og teorier at hele mennesket skulle få plass. Men likevel kjente jeg godt på egne følelser at det var akkurat der hun var. 

Min svigermor var ei dame en alltid kunne lufte tanken og behovet for hjelp til og det ikke var nei i hennes munn. Hun var ei dame som satte familien høyt og hun kunne ikke tenke seg noe bedre enn å tilbringe fritiden sammen med familien. Da jeg traff henne for første gang var hun like gammel (eller ung) som jeg er nå. Hun tok, sammen med svigerfar, i mot sin nye familie med åpne armer. Hun var alltid interessert av hva vi gjorde og ikke.

Noen ganger har vi reist på ferie sammen. Det har vært noen fine turer. Vi har kost oss med god mat og god drikke.  Siste gangen vi var på ferie sammen var sommeren for snart to år siden. Vi hadde da ei uke sammen i Syden. 

Men det aller beste med hele svigermor er jo det at hun ga liv som det så fint heter til den aller beste mannen i verden! Tusen takk for det!

Hvil i fred kjære svigermor!

Michael Moore, Dyrepolitiet i Texas og Hippokrates

Jeg var på jobb i natt. Satt da og så på "Dyrepolitiet i Huston" på Animal Planet. Fantastisk arbeid de gjør der for disse forsømte dyra! Om det er en frosk eller hest, så skal ingenting av behandling stå uprøvd i forsøket på å redde dem. Utrolig mye ressurser settes inn. Og det er bra! Hvorfor skal forsvarsløse dyr utsettes for slike lidelser?
Slik det har fremkommet der i tidligere program, så har hundene i Texas krav på å ha hundehus tilgjengelig ute - i allefall en plass å finne skygge. Skjønner jo det, det er varmt der. I tillegg skal de ha tilgang på mat og vann. Dersom dette ikke er på plass, så risikerer eieren, enten av hunden eller eiendommen hunden står på, anmeldelse. Samme gjelder derosm du kan ha mistanke om a dyret ditt lider av en eller annen grunn og du ikke tar den med til veterinær, nok et grunnlag for dom.

Tidligere i vinter så jeg "Sicko" av Micheal Moore da den gikk på tv. Det var en film i beste Mooretradisjon. I etterkant har man vel fått en inntrykk av at det hr. Moore har for seg bør taes med ei klype salt. Men likevel tenker jeg at det må jo ligge noe bak de sjebnene som Moore intervjuer i filmen???
I Sicko intervjuet han ei mor som hadde ei lita (les ca 18 mnd) datter som plutselig ble syk. Hun fikk høy feber. Mor ringte nødnummer og datteren ble hentet og kjørt til nærmeste sykehus. Her kunne historien ha endt, men det gjorde den ikke. Det skulle vise seg at morens helseforsikring ikke dekket opphold ved det sykehuset datteren var kommet til og helsepersonell nektet å behandle henne. Det tok litt tid før de hadde klart å få rede på hvilket sykehus som ble godkjent av forsikringen, og datteren blir overført dit. Men det var for sent og den lille piken på knapt 2 år dør som mulig resultat av manglende akuttbehandling.

Hvorfor jeg skriver om disse to episodene?
Jeg tenker at et barn er like forsvarsløst og uskyldig i egen tilstand som en hund, eller katt, elller kanarifugl. Og slik jeg ser det, så har dyrene i Amerika bedre vern enn mennesker.... Så stiller jeg meg en del spørsmål om amerikansk helsepersonells forhold til Hippokrates legeed. Men tatt i rekkefølge.
En skilpadde i fangeskap, eller fri tilstand, har rett, gjennom lovverk, til beste behandling for å opprettholde liv, livskvalitet og helse. Et barn i Amerika har kun krav på den behandlingen som forsikringselskapet er villig til å betale for, forutsatt at det finnes en helseforsikring. Hvorfor skal barns lovlige rettigheter være svakere enn hamsterens? Er dette et resultat av svakeheten som finnes i et helsesystem bygget opp rundt markedskreftene. For der det er noen som må betale for en tjeneste på vegne av andre, så er det vel økonomiske interesser? Hvordan kan et samfunn godta at et lite barn dør fordi det kommer til feil sykehus, det som ligger nærmest bolig, mens det aksepterer at en hetterotte skal ha den beste behandlingen som kan oppdrives? Det må jo gjøres oppmerksom på at Dyrehospitalene drives av frivillighet og derfor ikke er utsatte for markedskreftene.
Når helsepersonell for meldt et individ inn på sin akutte enhet og det blir klart at ingen vil betale for dette, hvordan kan de klare å sende dette mennesket videre? Hvordan, med hånden på Hippokrates legeed, kan noen nekte å behandle et menneske i nød? Og samtidig nekte kvinner abort, med den samme hånden på den samme eden?

Den Hippokratiske eden (ca 425 f. Kr. f.)

Jeg sverger ved legeguden Apollon og Asklepios og Hygiea og Panakeie og alle andre guder og gudinner som jeg påkaller som vitner, at jeg vil oppfylle denne eden og denne kontrakten så langt jeg evner:

Den som har lært meg legekunsten, vil jeg akte like høyt som mine foreldre, dele med ham det jeg eier og hjelpe ham når han trenger det. Hans sønner skal jeg betrakte som mine brødre, og om de ønsker å lære seg kunsten, skal jeg undervise dem uten lønn eller godtgjørelse. Mine egne og min lærers sønner og de svenner som har avgitt skriftlig og edfestet kontrakt på legevis, skal jeg gjøre delaktig i reglene, den muntlige overlevering og alt annet lærestoff. Men ingen andre skal få del i det.

Så langt jeg evner og forstår, skal jeg gi den syke dietter som vil hjelpe ham. Og alt som kan skade eller forderve ham, skal jeg unngå.

Jeg skal aldri gi noen en dødelig gift, ikke engang om de selv ber om det. Jeg skal heller ikke gi dem råd om den slags. Jeg skal aldri gi en kvinne noe fosterfordrivende middel.

Ærlig og redelig skal jeg tilbringe mitt liv og utøve min kunst. Aldri noen gang skal jeg fjerne steiner fra blæren med snitt, men overlate slike pasienter til dem som har spesialisert seg på det.

Overalt hvor jeg kommer inn i huset, vil jeg virke til pasientenes best, avholde meg fra all bevisst urett og særlig unngå kjønnslig omgang med de kvinner og menn, slaver og fri som bor der.

Alt det som jeg ser og hører når jeg behandler pasientene eller også utenfor behandlingen, slikt som man ikke skal plapre om, det vil jeg holde for meg selv og anse alt slikt som usagt. Om jeg oppfyller denne eden og ikke krenker den, la meg lenge glede meg over livet og min kunst. La meg æres av alle mennesker til evig tid. Men om jeg bryter eden og sverger falskt, måtte da alle ulykker og glemsler ramme meg.

Kilde: http://www.labarnaleve.org/library/en_leges_fremste_plikt.htm

Det var noen tanker rundt mennesker og dyr. Jeg er nok ikke ferdig med dette temaet ennå, og vil fortsette på det ved en senere anledning.

Nok en dag til ende

Dagen i dag har vært preget av - det meste. Sol og utearbeid fra morningen av. Deretter kom vinden. Så stoppet den og da kom regnet.... Så det har vært litt ute, litt inne og litt tvtitting.

I dag har vi fulgt finalen i Korslaget. Team Hanne vant og jeg er ambivalent. Syns jo, med nordlandshjertet mitt at team Jørn burde vinne, syns også at de var best på siste låta. Men må jo krype til korset og innrømme at "Løft meg opp" ga meg frysninger på plasser som ikke så ofte ser sola!!!
Bare simpeltent vakkert i mine ører. Håper dette er et konsept som Tv2 tar med seg videre!

Ellers så snakker vi om denne svineinfluensaen. Blir ikke helt klok på hvilken bokstav eller tall jeg skal kjenne etter om jeg har? Har fått med meg at det er registrert influensa type A her i landet. Men har sett H1N1 også. Er denne farligere enn A eller noe annet?
Det som gjør det litt ille syns jeg er at den skal komme til grillsesongen. Nå har det vært grillvær i flere dager og det har vært konsumert grillribbe og svinefilet ad mass. Er det da en fordel for oss at jeg har leita frem ting som har ligget i fryseren over litt ekstra tid? For det må vel være bedre å risikere at fettet har harsknet litt, enn å kjøpe ferskt kjøtt og få influensa på kjøpet?Bedre med litt ugrei mage (i verste fall) tenker nå jeg. I tillegg bekymrer jeg meg for ferien vår som snart står for tur. Skal en tur til "Syden". Tenk om de anbefaler at vi ikke skal reise? Blir jo DEN nedturen det da. Men så tenker jeg at "Hei, vi skal til Tyrkia vi". Og Tyrkia er jo ikke noe svineland. Det er liksom litt langt mellom grisene der. Og da er det vel sånn at "ingen gris, ingen influensa"? Så tenker jeg "Pokker heller!" - nå får jo muslimene rett likevel, gris er ikke bra og farlig å være nær! Blir det da sånn at vi må slakte alle grisene i hele verden og brenne dem på bålet fordi de har influensa? Griseinkvisisjon må jo det bli da. Dersom det skjer, hva skal vi gjøre med sommeren da? Blir jo ikke mye igjen å putte på grillen. Personlig er jeg glad i laks og slikt, men spise det i 14 dager i strekk liksom - blir for mye for meg det! Og Gubben vil jo bli helt innhol stakkar. Dessuten så har jeg vært i grisefrie strøk i tre uker én gang og kunne ikke få nok gris de første dagene hjemme. Til og med kjipe, vanlige kottiser smakte fortreffelig da.
En annen ting som bekymrer meg er at jeg skulle ta med meg både bacon og salami til Tyrkia. Tenk om jeg blir stoppet i tollen på tur inn der? Er det da verre å bli tatt for smugling av død gris enn vodka eller annen rus? Vet sannelig ikke hva jeg skal gjøre jeg.

Nå er jo Korslaget over på tv for denne gangen. Jeg kjente at jeg var litt skuffa over resultatet i langt bort i mot 5 minutter. Så kom jeg på at om to uker så skal jo Alexander Rybakk vinne Melodi Grand Prix!! Det kommer til å bli stas det! For jeg tror nemlig at han vinner (men jeg har trodd det flere ganger før at ”vi” ville vinne). Så jeg skal bruke de neste to ukene på å bygge formen til da. Da blir det terping på de Melodi Grand Prix sangene som jeg har likt best opp gjennom årene.
Hadde vi ennå kjent noen som ikke hadde små barn de måtte følge i 17.maitog eller noen som ikke hadde ungdommer som de skulle hente hjem på natten slik at de rekker 17.maitoget! Da kunne vi ha hatt slik Grand Prixfest med litt sånn rosa og pudder og slikt. Det tror jeg Gubben hadde satt pris på. Tenk så kjekt å kunne huske for alltid hva men gjorde (sånn ca) og i alle fall hvor man gjorde det når Norge vant MGP igjen. Men det blir intet problem. Det blir meg og Gubben hjemme tenker jeg. I verste fall ved hver sin tv.. Familieidyll på lørdagskvelden..
Det er en ting jeg lurer på. Jeg har fulgt med på sånn ”tett på nett” og slikt med unge herr Rybakk. Jeg har fått med meg hvem han synger om, at han er fra Hviterussland sånn egentlig, at han prater russisk og har vunnet på NRK. Men det jeg ikke har fått med meg er forklaringen på at han heter Rybakk??? Og som kvinner flest, så er jeg nysgjerrig inntil krampen tar meg. Kan det være rester etter vikinger på tokt for 700 år siden eller noe slikt? Tror det må være det. Og da skjønner jeg jo at de kommer til Norge, de kommer jo hjem igjen… og han vinner for Norge på nordmannsvis

Det var mine tanker denne natten. Og i natt har jeg ikke ”skullet bare” før jeg la meg, for jeg er nemlig på jobb og da skal man være våken på denne tiden av døgnet.

Ha en fin søndag!

PS. Det er et spennende finalebord i Texas Hold'em i morgen. Det begynner klokken 12 og det er en kjekk, ung nordmann som leder. Følg med folkens! http://www.pokerstars.tv/channels/TPI/ept-live.html

1.mai og gratulerer med dagen til dere alle!

1.mai og arbeidernes dag. Hva betyr det egentlig? For meg er det en dag som er fin å bruke i hagen. For det er på våren at jeg er ivrigst på hagearbeid. 1.mai betyr også grilling, der vi forhåpentligvis kan nyte måltidet ute (sånn som i dag).

Det 1.mai engang var er det ikke lengre. Det er flere som kjører "Mjøsa Rundt" på motorsykkel enn det er mennesker i 1.mai toget. Er det fordi vi som arbeidere har fått det for godt? Er der ingne kampsaker igjen som favner den brede massen av arbeidere?
For min egen del er det vel noen kampsaker igjen. Jeg vil ha:

• differensiert kvelds og nattetillegg i helsesektoren.
• nattetillegg hele vakten.
• fortrinnsrett til ledige vakter når stillingsbrøk er <100>

Jeg er ikke villig til å "kjempe" for 6-timersdag, økt kontantstøtte eller max.pris i barnehager...

På bygda kan også 1.mai være den store møkkdagen. Er dette riktig? Moralsk forsvarlig? Jeg mener at det er det. Hvorfor skal ikke Bonden, med god samvittighet, spre sin møkk dersom forholdene ligger til rette for det? Jeg tror at den Bonden som ikke trenger det, heller ikke gjør det. Og er det noe verre at Bonden gjør sitt arbeid 1.mai enn at jeg skal spise middag ute på byen og dermed indirekte stille krav til at servering og kokker skal jobbe 1.mai?

Nei jeg tror at 1.mai har blitt en disponibel fridag som kan brukes til det en måtte føle trenges.

Min første blogg!!!

Nå er gamla på nok ett nett! Bloggen er inntatt og klar for bruk. 

Nå har det blitt onsdag og ett nytt døgn. Jeg har ikke rukket å tenke så mange dype tanker ennå,. Har brukt den siste delen av kvelden til å lete litt slekt. Nå er det Gubben sin slekt jeg har tatt for meg. Ble bare så lei til slutt at jeg ga meg. 

Starta dagen med å se "Brennpunkt" fra mandag. Tema der var Orderudsaken og angivelige nye bevis. Lurer på om de noen gang klarer å finne ut av hva som hendte på Orderud? Er litt enig med noen av de som debaterte på NRK etter programmet, at det kan virke som konspirasjonsteorier ala Dan Brown. Det er snakk om mulige forgiftninger av opp til flere stykker. Men så skal det også sies at jeg liker Dan Brown jeg. Syns hans bøker setter hodet mitt i sving.... Nå kommer snart "Engler og Demoner" på kino også...

Noe annet som har opptatt meg de siste døgnene er tanken på en ny hund. Vi kan muligens få en Berner Sennenhund på tampen av sommeren. Det er vel ikke noe i verden som er vakrere enn en liten valp på en 10- 14 uker? 

Dette blir i så tilfelle vår tredje hund. Gubben er ikke i tvil om hva han ønsker, jeg er litt mer usikker. Ser for meg røyting, men det tar støvsugeren. Så tenker jeg på hundehår på kjøkkenbenken. Da må jeg bare støvsuge oftere. En annen ting er at det er snakk om første tispen vår. Og da tenker jeg på løpetid og klin. Det vet jeg ennå ikke helt hvordan jeg skal takle. Deretter kommer det vel valpekull. Hvor skal valpekassen stå? Tusen spørsmål og 990 svar så langt. Men jeg kjenner jo på meg at det går mot ny hund. Vi har allerede snakket om navn og da er det så godt som gjort. Bella Luccio eller Bella Serata. Vakkert eller?

Har kikket litt på ulikt utstyr som kan trenges. Blir litt usikker på hvilken størrelse en Berner trenger. Er det L eller XL eller helt opp til XXL? Berneren er jo stor, men det er da et stykke igjen til ulvehundstørrelse... Skulle ønske slike Bernerklubb sider på nettet kunne tipset litt om hvilken størrelse som er mest aktuell for et bilbur for eksempel....

Nå er det vårlig i bygda. I alle fall annen hver dag. Så da har det vært ei økt ute i hagen vår. Har fått bort den siste mosen som vi rev opp her om dagen. Tror plenen kan bli vakker grønn i år. Da vi var ferdig med det, så begynte vi å se litt på verandaen som vi må fikse i sommer. Den bryter litt flere veier. Da er det store spørsmålet om vi skal senke den ned på bakkeplan? Skal vi bygge opp igjen med tredekke, og hvilken type? Eller skal vi legge stein? Sviger'n har ikke særlig lyst til av vi skal rive den og senke den. Er litt "livsverket" hans.  Men vi skal vel klare å komme til en løsning på det...